Skigard-gjerde: Tradisjon, funksjon og form

En skigard er mer enn et gjerde. Det er et spor av norsk byggeskikk som lever videre i dag. Formen er ærlig og enkel, men samtidig uttrykksfull. Et skigard-gjerde rammer inn tun, hytter og kulturlandskap uten å stjele utsikten. Det gir dyrehold en naturlig barriere og tåler vær og vind når materialet er riktig valgt og arbeidet er godt utført.

Hva er en skigard?

En skigard gjerde er et tradisjonelt norsk gjerde laget av delte eller runde stokker som legges i skrått mønster mellom parvise staur. Staurene bindes sammen med einebinding (einersveig) eller ståltråd. Konstruksjonen står lett i terrenget, følger kurver og utnytter naturlige nivåer uten tunge inngrep.

Skigarden har historisk markert grenser og vernet eng og beite. Den er fremdeles populær langs skogsveier, rundt hytter og i hager. Mange velger skigard fordi uttrykket føles tidløst. Den gråner vakkert med årene og smelter inn i både åpent kulturlandskap og tett skog. I bynære strøk gir den et mykere alternativ til rette gjerdefelt. På fjellet håndterer den snøtrykk bedre enn mange moderne løsninger, fordi den slipper gjennom vinden. En skigard skal ikke være perfekt i linjalforstand. Små variasjoner i stokkene gir liv. Håndverket ligger i å finne rytmen: jevn høyde, stødig helning og solide knuter. Når linjen sitter, oppleves gjerdet lett, men fast.

Materialer, byggemåte og varighet

Riktig virke gir lengre levetid. Gran og furu er vanligst. Mange foretrekker kjerneved av furu (malmfuru) for ekstra slitestyrke. Tettvokst fjellgran er også et godt valg. Stokkene tørkes før montering. Noen leverandører fjerner bark for å redusere fukt og sopp, andre beholder den for et mer rustikt uttrykk. Begge deler fungerer når veden er godt tørket og oppbygningen tillater rask avrenning.

Staur settes parvis, ofte i 30-40 graders helning. Avstanden mellom parene ligger gjerne rundt 2 meter, men justeres etter terreng, høyde og stivhet i virket. De skrå skiene legges i overlapp mellom staurparene og bindes i kryss.

Bindingen kan være:
– einebinding (einersveig), der einer slynges stramt rundt staurene
– ståltråd, som gir raskere montasje og enkel etterstramming

Høyden varierer etter behov. Rundt hytte og hage er 110-130 cm vanlig. Til småfe velges ofte tettere og høyere. I skrånende terreng følger skigarden bakken i små trinn. I myr eller fuktig jord lønner det seg å bruke lengre staur, sette dem dypere, og bygge slik at endetre ikke står i stillestående vann. På berg kan hull bores for stolpesko eller armeringsjern.

Varighet styres av trevalg, grunnforhold og vedlikehold. En godt bygget skigard holder gjerne i 15-25 år. Med kjerneved, gode dreneringsforhold og litt stell kan den stå betydelig lenger. Mye snø og skyggefull skog stiller høyere krav til stivhet og forankring. Sol og vind tørker raskt og forlenger levetiden.

For den som ønsker et varig og vakkert gjerde med røtter i norsk håndverk, er skigard et trygt valg. Erfaring viser at god planlegging, godt virke og rene linjer gir mest igjen. Trenger man faglig hjelp, finnes det spesialister som leverer både virke, seksjoner, porter og montering. En etablert aktør som skigard.no kan være et godt sted å starte.